Turoperatøren har ansvar for gjestenes sikkerhet, og en turoperatør må ha nødvendig kompetanse (også lokalkompetanse) og egnet utstyr for å ferdes trygt på Svalbard med gjester.

Det er spesielle forhold på Svalbard, og mange potensielle farer som stiller store krav til guidene og utstyret de må ha med. De klimatiske forholdene med hurtig omskiftende vær, streng kulde og manglende sikt, er blant forholdene som kan gi store utfordringer (se tabell over effektiv temperatur ved ulik vindstyrke og lufttemperatur). Ferdsel på isbreer og til havs krever også spesiell kompetanse og egnet utstyr.

Sysselmannen stiller i tillegg enkelte krav til utstyret for at turopplegget skal kunne gjennomføres. For det første må turoperatøren ha med egnet våpen og skremmemidler til beskyttelse mot eventuelle isbjørnangrep. Som egnet våpen regnes rifle beregnet på storviltjakt, kaliber .308 Win eller grovere. Som egnet skremmemiddel regnes først og fremst signalpistol med både knall-og signalammunisjon. Turoperatører må ha med egnede kommunikasjonsmidler som satellitttelefon på alle turer utenfor områder med mobildekning (i praksis utenfor Longyearbyen og Svea). I tillegg krever Sysselmannen at turoperatører har med nødpeilesender på turer utenfor Forvaltningsområde 10. Identiteten på nødpeilesenderen og telefonnummer til satellittelefon skal inkluderes i meldingen om turopplegg. Utstyr til nødcamp og førstehjelp er en selvfølge å ha med på turer av en viss lengde utenfor bosetningen. Dersom det planlegges turer over bre må breredningsutstyr være med.

Det står mer om de spesielle forholdene på Svalbard i brosjyren "Sikkerhet på Svalbard".

Nødpeilesender/ satellittelefon

For hurtig varsling i nødssituasjon, stilles det krav om at turoperatører har med nødpeilesender utenfor Forvaltningsområde 10. Nødpeilesenderen kan slås på dersom det er fare for liv eller helse, og dette vil utløse en redningsaksjon. Som nødpeilesender regnes kun de som er COSPAS/ SARSAT-kompatible. Nødpeilesenderen vil sende signaler via satellitter med GPS-posisjon, noe som gir mulighet for redningstjenesten å nå hurtig frem til ulykkesstedet og yte bistand. I tillegg vil en hurtig lokalisering av ulykkesstedet spare redningstjenesten for tid, ressurser og risiko. Satellittelefon er et nyttig supplement til en nødpeilesender, men er ikke en erstatning. Dersom det er tid og mulighet er det likevel en stor fordel for redningstjenesten at man ringer inn og gir opplysninger om situasjonen (hvor man er, hva har skjedd og hvem som ringer).

Isbjørnsikring

Isbjørnen er et av verdens største rovdyr og kan være svært farlig for mennesker. Turoperatører skal ha med rifle og skremmemidler (f.eks. signalpistol) som beskyttelse mot eventuelle isbjørnangrep, og de som betjener våpenet må ha gode våpenkunnskaper og erfaring i våpenbruk. En turoperatør må sørge for opplæring av ansatte og utarbeide rutiner for håndtering av eventuelle isbjørnkonfrontasjoner.

Mange som besøker Svalbard er opptatt av isbjørn. Dette gjør at turdeltakere ofte ønsker å se dyret, men svalbardmiljøloven setter strenge grenser for hvordan man kan oppføre seg.

I §30 står det: "Det er forbudt å lokke til seg, mate, forfølge eller ved annen aktiv handling oppsøke isbjørn slik at den blir forstyrret eller det kan oppstå fare for mennesker eller isbjørn.” Åpenbare brudd på denne bestemmelsen kan straffes med bøter og betinget fengsel.

Den reviderte versjonen av svalbardmiljøloven har bestemmelser om sikring mot isbjørnangrep i § 30a. "Enhver som ferdes utenfor bosettinger, med unntak for tilreisende og fastboende som er med i organisert turopplegg, plikter å ha kunnskap om sikring mot isbjørnangrep. Det skal iverksettes nødvendige tiltak for å unngå fare for angrep fra isbjørn og for å kunne avverge et slikt angrep uten å skade eller avlive dyret.

Enhver som ferdes utenfor bosettinger, med unntak av tilreisende og fastboende som er med i organisert turopplegg, skal ha egnede midler for skremming og jaging av isbjørn."