Longyearbyen er den største bosetningen på Svalbard og er norsk administrasjonssenter. De andre bosetningene er Barentsburg, Sveagruva, Ny-Ålesund, Hornsund og de to meteorologiske stasjonene på Hopen og Bjørnøya.

Longyearbyen

Longyearbyen ligger på 78ºN og er et moderne familiesamfunn. Her finnes både skole, barnehager, universitetssenter, lokalavis, butikker, restauranter, sykehus og kirke. Kulturlivet er aktivt og variert. Bosetningen ble grunnlagt av amerikaneren John Munroe Longyear i 1906, og i dag er det ca 2.000 innbyggere i Longyearbyen. De aller fleste er nordmenn, men rundt 40 nasjonaliteter er representert. Tidligere var Longyearbyen en gruvebosetning, men fra begynnelsen av 1990-tallet har samfunnet endret seg. Mens det før var flere gruver i drift rundt Longyearbyen, er det bare Gruve 7 som er i drift i dag. Der produseres det om lag 70.000 tonn kull hvorav 25.00 tonn går til Longyearbyens kullkaftverk. I dag er turisme og forskning/utdanning viktige næringsveier i tillegg til gruvedriften. Svalbard lufthavn har flyforbindelse til fastlandet hele året.

Longyearbyen er ingen kommune slik vi er kjent med fra fastlandet. I 2002 ble det imidlertid innført lokalstyre i Longyearbyen etter en egen modell. Det folkevalgte organet lokalstyret fikk overført myndighet til å ta seg av blant annet infrastrukturen, samfunns- og arealplanlegging og barnehagene. Longyerabyen lokalstyres myndighet gjelder innenfor Longyearbyen arealplanområde.

Barentsburg

Gruvesamfunnet Barentsburg ligger ca 40 kilometer i luftlinje sørvest for Longyearbyen og er den nest største bosetningen på Svalbard. Det russiske, statseide gruveselskapet Trust Arktikugol eier og driver kullgruven og samfunnet, og den årlige kullproduksjopnen ligger på ca 130.000 tonn. Selve kullgruven ligger midt i Barentsburg, nærmere 500 meter nede i bakken. Bosetningen hadde på det meste ca 1.500 innbyggere, men fra 1990-tallet har innbyggertallet sunket. I dag bor det i overkant av 400 personer i Barentsburg (januar 2016) - også en del barn. Over halvparten av befolkningen kommer fra Ukraina, mens resten i hovedsak er fra Russland.

Barentsburg har eget kullkraftverk, sykehus, hotell, skole, barnehage og kultur- og idrettsbygg. Russlands konsulat på Svalbard ligger i Barentsburg, og Det Russiske Vitenskapsakademi har et forskningssenter der. Trust Arktikugol kjøpte gruveanlegget i Barentsburg av det nederlandske selskapet Nederlandsche Spitsbergen Companie 1932.

Pyramiden (nedlagt)

Pyramiden var den andre russiske gruvebyen på Svalbard og ligger i Billefjorden. Her bodde det på det meste 1.000 personer. I fjellet Pyramiden er det store kullforekomster, men utvinningen var vanskelig pga. store forkastninger i berget. Driften i Pyramiden ble avviklet i 1998. Stedet er i dag bemannet av noen få som driver vedlikehold og turistguiding, og det er et hotell der.

Ny-Ålesund

Ny-Ålesund er verdens nordligste permanente bosetning og ligger i Kongsfjorden på nordvestkysten av Spitsbergen. Ny-Ålesund er hovedsenter for norsk og utenlandsk naturvitenskapelig forskning på Svalbard. I tillegg til Norge har en rekke nasjoner etablert permanente forskningsstasjoner på stedet, blant annet Tyskland, England, Italia, Japan og Kina. Enda flere nasjoner er involvert i ulike forskningsprosjekt.

Statsaksjeselskapet Kings Bay A/S eier grunn og anlegg i Ny-Ålesund og driver infrastrukturen. Det bor om lag 30 personer permanent i bosetningen, men i sommersesongen øker befolkningen til det mangedobbelte.

Sveagruva

Sveagruva ligger ca 60 kilometer sørøst for Longyearbyen, innerst i van Mijenfjorden. Gruvene Svea Nord og Lunckefjell er i driftshvile fra våren 2016. Noe personell fra Store Norske Spitsbergen Grubekompani er til stede i Sveagruva for å vedlikeholde anlegget og drive noe turistvirksomhet.

Hornsund

I Hornsund, sør på Spitsbergen, ligger en polsk forskningsstasjon. Der drives det blant annet forskning innen seismologi, meteorologi, biologi og glasiologi. Stasjonen er bemannet av 10-12 personer.

Hopen

Øya Hopen ligger ca 300 kilometer sørøst for Longyearbyen, ute i Barentshavet. Der driver Vervarslinga for Nord-Norge en meteorologisk stasjon som er bemannet av fire personer.

Bjørnøya

På Bjørnøya, om lag midtveis mellom Spitsbergen og fastlandet, driver Vervarslinga for Nord-Norge en meteorologisk stasjon. Stasjonen har en bemanning på om lag 10 personer.

Kommunikasjon

Det er ingen veiforbindelse mellom bosetningene på Svalbard. Sveagruva og Ny-Ålesund har kortbaneflyplass. I Barentsburg har det russiske gruveselskapet en egen helikopterbase på Heerodden, der det for tiden er ett operativt helikopter. Mellom bosetningene på Spitsbergen er det mulig å ferdes med båt om sommeren og med snøskuter om vinteren.