Ved første øyekast ser Svalbard ut til å ha et sparsomt vegetasjonsdekke. Ser man nærmere etter, vil man oppdage mange forskjellige planter. Det finnes 170 ulike arter på øygruppen. Svalbards vegetasjon preges ikke av storvokste planter. Vær og vind ville raskt ødelagt alt som ble for høyt og stakk opp fra bakken. Dvergbjørk er for eksempel helt annerledes enn dvergbjørk i fastlands-Norge. Mens dette er en kraftig buskvekst på fastlandet, er den liten og vokser flatt langs bakken på Svalbard.

Tilpasninger

Plantene har tilpasset seg det kalde klimaet på flere måter. Mange planter har mye hår på blader og stengler. Hårene fungerer som isolasjon fordi luft blir stående stille rundt selve planten. Andre planter sparer energi ved at de ikke lager pigmenter. Hos rødsildren varierer fargen på kronbladene fra kraftig rosa til nesten helt hvit. Plantene har også utviklet spesielle tilpasninger for å sikre reproduksjonen. Dette er helt nødvendig på grunn av et tøft klima, korte sommere og mangel på insekter for bestøvning. For å sikre seg avkom kan de formere seg aseksuelt, og dette gjøres på flere måter. Noen plantearter kan sette levedyktige frø som ikke er befruktet, andre danner yngleknopper slik man finner hos knoppsildre. Atter andre reproduserer ved at det vokser utløpere som siden slår rot og blir til selvstendige planter mens noen setter frø som er selvbefruktet. Ofte finner man en blanding av seksuell og aseksuell formering hos arktiske planter. 

Rødsildre (Saxifraga oppositifolia)

Rødsildre er en av de vanligste artene på Svalbard, og den kan variere mye i form og farger. Man finner alt fra planter som vokser i tette tuer med dyprøde blomster til planter som vokser i løse matter med hvite blomster. En tueformet vokseform gjør at plantene kan holde på varmen selv om de ikke får sollys. Sola varmer opp tua, og den klarer å holde på varmen selv om sola blir borte. Slik har de bedre vilkår for å vokse og formere seg, og disse variasjonene gjør at den er et interessant studieobjekt.

Svalbardvalmue (Papaver dahlianum)

Svalbardvalmuen er en karakteristisk art på Svalbard og er populært kalt Svalbards "nasjonalblomst". Planten er vanlig over hele øygruppen, og man finner den i to former: En med hvite blomster og en med gule blomster. I plantenes verden er det ofte slik at fargene er styrt av et enkelt gen, men selv om fargen varierer, tilhører begge fargeutgavene av svalbardvalmuen den samme arten. Store parabolformede blomster gjør at svalbardvalmuen effektivt utnytter sollyset til å varme opp pollenknapper og fruktemnene i midten av blomsten. Dette gjør at modningen av frø kan gå raskere. I tillegg er det attraktivt for insekter å sitte inne i blomsten, og de kan være en viktig bidragsyter for bestøvning av plantene.

Reinrose (Dryas octopetala)

Reinrosen er utbredt over hele Svalbard, med unntak av Bjørnøya. Arten er lett gjenkjennelig ved at den har en stor hvit blomst med åtte kronblad. Plantene har en forvedet stengel og rotsystem. Blomsten er parabolformet, på samme måte som hos svalbardvalmuen. Når frøene er modne om høsten, omdannes griflene til karakteristiske "ulldotter". Dette er fruktenes sveveorgan, og vindpust fruktene med seg opp i lufta. Dette er en effektiv måte å spre frø på, og de kan spres over svært lange distanser. Arten vokser på tørre områder og særlig på jord som er rik på kalk.

Kilde: Kjell Tore Hansen, Svalbard Science Forum.