Minnesmarkering på Hopen
Onsdag var representanter fra Sysselmannen og Barentsburg på Hopen for å markere 75-årsjubileet for slutten på 2. verdenskrig. Det ble lagt ned kranser ved minnesmerket over falne russiske sjøfolk.
Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.
Fra Sysselmannen deltok tolk Jorunn Skjulestad og assisterende sysselmann Sølvi Elvedahl. Fra Barentsburg deltok generalkonsul Sergej Gusjtsjin,, hans kone Natalia Bolytsjeva, tolk Dmitrij Savusjkin og fungerende gruvedirektør Konstantin Turinskij.
Bautaen på Hopen ble reist i 1975 til minne over 77 sovjetiske sjøfolk som omkom etter at skipet deres, «Dekabrist», ble torpedert i november 1942. Av et mannskap på 80 klarte 19 – etter 10 dager i livbåt – å ta seg i land på Hopen, hvor alle utenom fire snart døde av kulde og sult. De fire som overlevde – kapteinen, den kvinnelige skipslegen og to matroser – klarte å overvintre i noen forlatte fangsthytter, hvor de blant annet overlevde på proviant som hadde blitt etterlatt av tidligere fangstmenn – og ved å skyte en isbjørn.
Sommeren 1943 ble de oppdaget av en tysk ubåt og tatt til fange. Én av de fire overlevende døde nærmest umiddelbart etter å ha kommet om bord i ubåten, og han ble deretter begravd på Bjørnøya. De tre gjenlevende ble sendt i fangeleir i Nord-Norge, hvor de ble værende til krigen tok slutt. Etter krigen dro de tilbake til Sovjetunionen, hvor de klarte å gjenoppta en relativt normal tilværelse. Det de hadde opplevd under krigen, skulle imidlertid prege dem livet ut.
Historien til mannskapet på handelsskipet «Dekabrist» illustrerer ikke bare de brutale vilkårene for sjøfolk som seilte i konvoifart under krigen, det er også en del av Svalbards egen krigshistorie, og den sier noe om menneskets vilje til å overleve under nærmest umulige betingelser.
Seremonien på Hopen onsdag ble derfor en verdig og fin minnemarkering.